[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

Folk ER forskjellig. Noen er mye mer glad i mat enn andre, og noen er mye mer glad i visse typer mat. Noen bryr seg mer om mat, og noen er mer følsom for konsistenser og smaker.

Og jada, vi er flinke og øver og prøver og tester masse forskjellig, og de fleste lærer seg å like en hel del. Mange er alt-etere fra dag 1, mens mange vokser seg (nesten) dit. Noen er nesten helt uinteressert i mat!

De aller fleste folk jeg kjenner og refererer til som er over 10 år (eller 5) er veloppdratte folk som spiser det de får servert og forsyner seg med det de liker, ingen brekker seg eller hyler at de ikke liker, så jeg syns det er veldig mange her (alt-etere) som svartmaler veldig de som ikke har samme (enkle) forhold til mat som dem.

Og da snakker jeg ikke om mennesker som pga diagnoser eller annet kun spiser grøt og pastaskruer.