[Billa]

Som gammel Blitz-sympatisør, har jeg noen demonstrasjoner på 90-tallet under beltet. Dynamikken er ganske lik den vi ser i dag, og provokasjon var og er en del av spillereglene. Hvilken side gikk for langt først. Hvem tippet balansen? Dem gangen skjedde rekrutteringen til neste demo blandt folka som gikk i pågående demonstrasjon. Nå er det SoMe og en lang rekke hangarounds som ikke alltid er mest opptatt av budskapet. Kanskje. Vi var ganske like i hva vi kjempet for og ikke fant oss i - så det var ikke særlig vanskelig å si ja til å stille neste lørdag også. Politiet har aldri tatt lett på bråkmakere og demonstranter som tråkker over en grense, folk som står stille og protesterer ved hjelp av lyd har jeg aldri opplevd at blir håndtert brutalt? Uavhengig av budskap.

Hadde jeg møtt mitt unge voksne jeg, hadde jeg nok snakket litt om ytringsfrihet og at vi ikke bare kan fjerne alt vi ikke liker. Enkelte stater prøver jevnlig på akkurat det, og det er ikke stater vi ønsker å sammenlikne oss med. En absolutt ytringsfrihet for meg (medio 40) er at jeg ønsker at den skal gjelde også for ytringene jeg IKKE liker. Og at provokasjon i form av ord og ikke-voldelige handlinger må møtes med tilsvarende. Jeg ønsker ikke at man skal kunne ha et aksept for noe som helst form for vold fordi man ble provosert. Begynner vi Å FORSTÅ eller bortforklare fremprovosert vold - som ikke har utspring i selvforsvar eller beskyttelsesbehov- er vi på vei et sted hvor dette kan misbrukes noe så enormt.

Politiet i Norge er ikke feilfrie, og jeg er trygg på at hendelsene i Bergen og Oslo ettergåes og dissikeres for å finne eventuelle forbedringspunkter. Jeg er ikke sikker på at det samme var like aktuelt når Jern-Willy satte inn politihestene sine...