[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Vi har ikke sagt noe til henne enda, hun er typen som bekymrer seg veldig. Så vi skal ta en prat når jeg får brev fra sykehuset. Legen sa at det nok ikke tok så lang tid, så jeg håper det stemmer.

Vi lurte veldig på hvordan vi skulle fortelle det til var 12-åring, vi regnet med at hun kom til å ta det voldsomt. (Da lillesøsteren fikk diagnosen uttalte hun f.eks. at hun heller ville dø enn å få det selv ...). Vi ventet noen få dager, og i den tiden la jeg fram et par punkter til henne som ville kunne slå positivt ut for henne, for å prøve å gjøre henne mer positiv til en diagnose. F.eks. adferdsproblemer av typen raseriutbrudd. Jeg sa litt løselig at enkelte hevder at gluten kan føre til såå og slik, kanskje du er av de som reagerer slik og kanskje, hvis du skulle ha cøliaki får du det bedre sånn og slik ... Da vi endelig fortalte henne at blodprøven indikerte at hun har cøliaki, sa vi at hun kanskje hadde det, men at det ikke var helt sikkert og at hun måtte utredes mer før man kunne si sikkert. (Selv om vi visste at hun nesten helt sikkert har cøliaki). Hun godtok det, selv om hun nok stakk hodet i sanden og mente at hun ikke hadde det. Gradvis etter hvert har hun innsett at hun sannsynligvis også har cøliaki, og det ser ut som hun godtar det. Vi har også innsett at vektnedgangen hennes det siste året sannsynligvis er pga cøliaki, og snakket med henne om det. HUn spiser jo allerede en del glutenfritt pga. søsteren, og har allerede opplevd at hun stort sett spiser akkurat det samme som før, og at det smaker godt.

Enkelte barn (og voksne) får spisevegring/nekter å spise etter overgangen til glutenfritt, og da spesielt brødmat. Vi har ikke opplevd det. Prøv derfor å ha annen god mat å tilby. Jeg har alltid tenkt at cøliaki skal ikke være begrensende når det gjelder mat, det skal tvert i mot være en gylden mulighet til å lage god mat, prøve ut ny mat, osv. Jeg ønsker også helst å unngå situasjoner i familien der vi andre har valgmuligheter, mens hun sitter der med sin glutenfrie mat og kan ikke spise annet mens hun ser lengselsfullt bort på vår mat. Derfor lager jeg f.eks. helst glutenfri pizza til alle, i jula gikk jeg langt i å bake kun glutenfritt (et par unntak var det siden diagnosen kom så tett på julebaksten), osv.