[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jleg kan ikke se at det er noe mer trist og leit i Snøfall 2 enn den realismen som pleier være med. I Snøfall 1 er begge foreldrene til Selma døde og hun bor hos en streng fostermor. Jeg syne sikke det er bare hyggelig og positivt det heller. Jeg er glad for at de viser at verden er mer enn familier som har det bra. Det er tradisjon for at det er noe trist med i julekalenderene til NRK. I Jul i svingen har mammaen til Åsa reist for å jobbe med et sirkus og pappaen til Nure er død. Med familie som har opplevd dødsfall hos forelder så synes jeg det er fint at de viser det frem.

Og i Christianias magiske juleteater, eller hva det het så var det både fattigdom og sykdom, men der var handlingen lagt så langt tilbake i tid at det ikke føltes virkelighetsnært for nåtidens barn, kanskje?