[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Som lærer i vgs er jeg så negativ til russefeiringa generelt at selv om jeg unnet mine å feire litt, klarte jeg ikke å spa opp nok morsomsorg til å hjelpe dem med noe som helst. Nå var de jo russ samtidig, så de hjalp hverandre. Det vil si at Frøkna hjalp Herremannen (og dermed også flaks for han at hun var hjemme pga. koronanedstenginga i fjor).

Min hadde heldigvis sånne enkle strykemerkebokstaver

Er ikke så positiv til russefeiring jeg heller egentlig, men som fjerdegangs russemamma er jeg stolt og glad likevel når "lillegutt" tusler rundt i rød dress - stolt helt ned i magen, faktisk. Det kommer til å gå bra.

"Hvordan gikk det med psykologifremføringen, da? ", spurte jeg i går - "Næsj, det ble en sekser da", svarer ungen min med et skjevt smil - ungen min i alt for stor, rød dress - og jeg er så stolt, så stolt og så grusomt lei meg for at han snart flytter ut.
Det aller verste med å ha russ i huset er å vite at de snart flytter. Gruer meg så fælt.

Huff.