[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det fremstår som langt mer uforståelig at man i et land der veldig mange ikke mangler noe, fremdeles ikke kan stoppe opp i noen sekunder og være fornøyde? Det jages og jages, og hvor mange ganger i løpet av en uke hører man noen klage på hvor travelt de har det, og hvor lite de får tid til? Takk og lov, at det finnes dem som har satt på bremsene, og trives med det.

Sosial klaging er altfor akseptert, jeg tror det i noen miljøer er noe man skal. Det ligger en slags status i å være travel, å ikke være en som later seg. Å være lat er å ikke være virksom til enhver tid. Alle har forståelse for at man er sliten når man er travel. På den andre siden har du de som jobber mindre fordi de ønsker det. Noen beundrer disse folkene, fordi de tar seg tid til det viktige i livet, mens andre ser dem som en trussel mot egen streben etter mer (eller akkurat nok).

Gjeldsbyrden er for mange stor, med litt andre verdier kunne den vært mindre. I mange tilfeller har kvinner seg selv å takke for eget stressnivå, fordi hun selv har høye krav og forventninger, som hun jobber ræva av seg for å oppfylle slik at hun kan sukke-klage på facebook og være svært tilfreds med seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Stadig flere. Mange i "my hood", i hvert fall.

Har de gått ned i stilling eller blir de forsørget av sin mann?