[noen]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg er dog ikke på linje med deg Polyanna. Jeg opplever at vi i dagens Norge har et enormt jag fremover. Det er stort press på den enkelte i arbeidslivet, samtidig som at vi som foreldre legger stort press (og ikke minst krysspress) på oss selv og hverandre. Det som kommer ut av dette er materiell velstand på den ene siden (vi jobber mye, tjener mye og kjøper mye) og stress på den andre siden (ja jeg vet at mange her inne mener at dette er sutring og at man må rydde opp i sine egne prioriteringer, men det er et faktum at mange lider av alvorlige stressreleativerte lidelser). Hva er vitsen spør jeg? Hvorfor skal vi ha dette voldsomme jaget, hvorfor skal vi oppnå så mye (ikke minst materielt).

Jeg tror at man i mange land i verden er mye flinkere til å være tilstede i sitt eget liv, og nyte livet enn vi er i Norge. Mine venner fra andre land bekrefter dette på flere måter. "Dere er så seriøse i jobbene deres her i Norge" sier en. Min indiske venninne sier at "I India har vi høytider (av samme kaliber som julefeiringen i Norge) hver måned". Den gode stemningen dere har i forbindelse med julen har vi mye oftere".

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende. Dette er et land der det fortsatt er utstrakt bruk av barnearbeid, tvangsarbeid og utnyttelse av kasteløse. Jeg tviler på at en inder som jobber 12-13-timers dag, med minimalt med ferie, som ikke har rett til å organisere seg, som står helt uten rettigheter ved sykdom, skader eller graviditet er flinkere til å "nyte livet" og "være til stede i eget liv".