[shute]

Etisk plankekjøring synes jeg ikke det er. Jeg lander likevel på at jeg - i den grad jeg har noe som helst med å sette meg til doms over andres barneproduksjon - synes det er helt greit. Familien fremstår som reflektert og bevisst de etiske aspektene.

Surrogatmor uttrykker at hovedmotivasjonen hennes er økonomi. Vi vet lite om surrogatens tanker og følelser rundt prosessen (saken er jo vinklet som "norsk dame presenterer historie, indisk dame smiler til kamera"). Det kan ses som vestlig imperalisme i mikroperspektiv eller som en vinn-vinn-situasjon hvor alle parter får det de ønsker/behøver (baby vs. penger). Surrogatmors motivasjon og opplevelse av det hele er det jeg mener har det største problempotensialet rent etisk.

Dessuten fødes et barn på en utradisjonell måte, med de potensielle merbelastninger det kan gi henne i forhold til identitet etc. Her synes jeg denne typen surrogati høres mindre problematisk ut enn bruk av donorsæd/-egg, og har ikke de store motforestillingene.

Barnet utsettes også for en viss - helt minimal - juridisk risiko. Si at far ble påkjørt i Mumbaitrafikken før foreldreansvaret var overført, og vips har du et legalhelvete på gang. Indisk lov tillater, som jeg forstod artikkelen, at surrogaten frasier seg foreldreansvar før fødsel. Norsk lov tillater ikke at biologisk mor får det uten stebarnsadopsjon. Altså kunne man risikere å sitte med en juridisk foreldreløs baby (eller med en mor som har barn i India, men ikke i Norge...). Jeg får meg ikke til å bebreide foreldrene for å ta denne risikoen. Det er nok et argument for å muliggjøre prosessen i Norge og i hvert fall forholde seg til at norske borgere får barn ved surrogati i utlandet, uten at man skal straffe barna for det.