[My]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg avviser umiddelbart på en høflig og skikkelig måte. Men det er sikkert noen av dem som oppfatter meg som uhøflig, siden jeg gjerne avbryter dem.

Samme her. Men tenker også at det er mange av disse som jobber på provisjon, og siden jeg vet at jeg ikke skal kjøpe er det også en fordel for dem at de ikke kaster bort tid på snikksnakk med meg, som uansett ikke vil gi noe resultat. Jo raskere de kan gå videre til en annen kunde, som de kanskje kan få napp hos, jo bedre er det for selgeren også. Så jeg synes det er greit å være tydelig i utgangspunktet, selv om jeg nok kan virke litt uhøflig. Når det gjelder de som skal selge bedre avtaler for strøm, mobilabonnement etc, hender det imidlertid at jeg ber dem om å sende meg info og tilbud på e-post, slik at jeg kan se på det i ro og mak. De kan de som regel ikke, jeg må signere på stående fot hvis jeg skal få tilbudet, fordi det er en kortvarig kampanje e.l. Det er helt uaktuelt. Jeg inngår aldri avtaler uten å sette meg inn i det først.

Det samme gjelder folk som henvender seg til meg på gata, eller tar kontakt på telefon. De blir høflig, men kontant avvist. Ikke bare selgere, men også folk fra veldedige organisasjoner som skal verve medlemmer, misjonerende fra ulike trossamfunn m.m. Jeg orker rett og slett ikke stoppe å snakke med dem. Dem jeg oppfører meg mest irritert og uhøflig mot er nok de som oppfører seg, og snakker som om vi var gamle venner som ikke har hørt fra hverandre på lang tid.

Selger: "Næmmen HEI My! SÅ hyggelig å snakke med deg! Kan jeg få spørre hva slags mobilabonnement du har?"
My: "Nei"

Skal du ringe må du i det minste henvende deg på en høflig måte, presentere deg først, fortelle hvem du er, hvor du ringer fra, og hva du vil. Dvs hva du egentlig vil. Du får neppe solgt noe da heller, men du har i det minste større sjans til å få et vennlig og høflig svar tilbake.