[Charlie]

I min oppvekst var det ingenlunde slik at vi barn gledet oss til julemiddagen. Vi gledet oss til riskremen (les; mandelen i grøten) til pakker og kaker. Det er sikkert medvirkende til at jeg ikke synes det er noen stor sak om barna ikke gleder seg til middag. Holdningen har generelt vært at vi ikke har hatt fokus på hva noen liker eller ei, bare på om man er sulten eller ikke. Hvilket matcher godt med mine skills. Det skal sies at mor og bestemor var gode på matlaging - har jeg skjønt senere - men for oss den gangen var det bare "kjøtt og poteter" - vi hadde ikke så mye forhold til den ribba som de voksne.

På julebordet står det såpass mye av ulikt, at man får klare seg som best man kan av det som er, og evt. spare seg til kakene om det ikke passer. Vi har pinnekjøtt fordi jeg vil ha det. Men vet at kidsa også synes det er fint ,så det er jo bra. Ho-ho-ho.