[My]

Det har vel noe med å gjøre at det er nasjonasporten, på sett og vis, og er, eller har i alle fall vært, mer samlende enn noen annen idrett, og får folk til å føle samhørighet, som er en psykologisk tilfredsstillende følelse. Skisport har vært noe "alle" tradisjonelt har vært opptatt av, og skistjernene har vært dyrket mer eller mindre som nasjonalhelter. Mye på grunn av opphausing i media selvsagt, men også fordi det er en folkelig idrett, fordi alle som vil har kunnet gå ut i skauen og heie og være tilskuer under viktige renn, uten å måtte betale skyhøye summer på svartebørs eller ligge ute i sovepose i kø eller kjenne en riking for å komme inn på en eller annen lukket stadion. Utøverne er ikke bare rikmannsbarn, slik vi forbinder med idretter som tennis, golf og ridning, de er stort sett vanlige folk fra "bøgda", som du og meg, som har jobbet hardt, og det appellerer til den norske folkesjela. Derfor har langrennssporten blitt allemannseie på en helt annen måte enn mye annet. Så jeg kan se mange grunner til at ski har fått en slik særstilling her til lands.

Det betyr selvsagt ikke at alle er interessert. Selvsagt er det mange som ikke er det, og mange som ikke kan fordra det. Men det store flertallet lar seg nok fortsatt rive med til en viss grad, når det er store mesterskap på gang. Jo, det går nok helt sikker ut over noe(n) når mange skal se på, og mange arbeidsgivere som river seg i håret. Men på de fleste arbeidsplasser tror jeg det er relativt uproblematisk at det er litt unntakstilstand de minuttene i løpet av et år det er snakk om. Et avbrekk fra det vanlige, og man opplever felles spenning og felles seier eller nederlag sammen med kollegaer. Man kan vel si at stafettene i OL og VM er vår "superbowl". Og selv om jeg bare er middels interessert selv synes jeg det er litt kult at vi fortsatt har dette lille særpreget, siden vi mister mer og mer av vår særegne identitet, og blir mer og mer lik resten av Europa i det meste.

Andre land har andre ting. Jeg har vært i Sri Lanka i forbindelse med studier flere ganger, og en gang var det under VM i Cricket, idretten som har tilsvarende status der. Da var det nøyaktig på samme vis. Folk samlet seg på fellesrom på arbeidsplassen for å se viktige kamper, og samfunnet stod mer eller mindre stille mens det pågikk.