[sykkelpappa]

Lurer egentlig litt på hvorfor denne debatten eksisterer på det politiske planet den gjør. Det er vel fint liten debatt om hvorvidt de som er syke/uføre/arbeidsledige/med redusert evne til å tjene til livets opphold, skal ha rett til støtte i en eller annen form. Vi lever tross alt i et velferdssamfunn. Det hele det koker ned til er hvilket budsjett utgiften skal gå over. Selvfølgelig koster en person i fullt lønnet sykemelding mer for samfunnet, en som blir skvist ut i arbeidsledighet får jo bare ledighetsstønad, bidrar ikke til økt sykefravær og koster generelt samfunnet mye mindre , ikke sant!? Eller kanskje ikke...? Nei, som sagt før (det trenger tydeligvis ikke inn hos en del folk siden det må gjentas om igjen og igjen) Få fokuset vekk fra hvem som skal betale regningen og over på hvordan vi kan hjelpe de med problemer, så hjelper vi kanskje de som trenger hjelp, istedetfor å hjelpe revisorene med å få budsjettene til å gå i balanse. Med mindre det er viktigere å ha pene, ryddige regnskap enn innbyggere med god livskvalitet (uavhengig av sykdom og uførhet, for det er faktisk fullt mulig å a god livskvalitet selv om man er syk så lenge man får muligheten til å synes det selv. Se bare på Stephen Hawking...)

/end rant

edit:
Er visst veldig enig med DM over, så det bare ikke mens jeg skrev min egen lille tirade...