[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Sykemelding er nå uansett ikke svaret på det, man må tilrettelegge livet sitt sånn at det funker, f.eks med å skifte jobb eller jobbe redusert om det går.

Altså, jeg driver IKKE og diskuterer hvorvidt folk trenger sykemeldinger, det gjør i praksis alle fra tid til annen. Jeg tror at noe av grunnen til det høye sykefraværet er at sykemelding på en måte har blitt "standardløsningen" for hva folk skal gjøre når noe skjærer seg.

F.eks så er mange sykmeldt på grunn av dårlig arbeidsmiljø, egentlig skal jo dette meldes til arbeidstilsynet, men folk går til lege for det. Her bør man styrke arbeidstilsynet i stedet.

Alle de med langvarige muskel-og skjelettplager burde kostes iinn på opptrening, det er knapt en kronisk ryggpasient som har blitt bra av å være sykemeldt, det er rett og slett en elendig behandling i forhold til ryggskoler/rehabiliteringssenter.

Sånne tiltak bør man heller i gang med, men da må man kunne peke på store sykemeldingsgrupper hvor svaret er noe annet enn sykemelding.

Veldig enig i dette. Større fokus på tilrettelegging, og at arbeidsplasser blir veiledet i å ta/holde kontakt med langtidssykemeldte er viktig. Jeg tror tempoet er for raskt på mange arbeidsplasser, slik at man ikke får muligheten til å velge løsningene som kunne være en mellomting mellom kravstor jobb og sykemelding.

Personlig har jeg vært aktivt sykmeldt i det meste av mine to svangerskap (hypermesis), og jeg opplevde det som tøft å hver dag ta stilling til om jeg var frisk nok til å jobbe. Nå er vel aktiv sykemelding ikke så vanlig lengre, og jeg tror gradert sykemelding er mer stabilt og oversiktelig både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Jeg skjønner veldig godt at dette er et ømtåelig tema for dem som er sykemeldte, Nessie. Ingen andre enn deg vet hva du makter, så ikke ta det personlig.