[Harriet Vane]

Jeg hanglet i starten av uken, det var sånn ikke-sovet-skikkelig-på-mange-mange-dager, vondt halsen og hodepine-hangling. Og så tenkte jeg inni meg at jeg burde egentlig, hvis jeg skulle lyttet til kroppens signaler - tatt en dag på sofaen og sovet meg bra. Men så er jeg sjef og det mange ting som henger på meg og akkurat nå er vi inne i en veldig hektisk periode med mange baller som skal landes, så det går ikke. Så da lyttet jeg ikke til kroppens signaler, tok to paracet og kledde godt på meg og drakk mye te. Og sto i det.

Jeg tenker veldig lite på ungene på jobb, men jeg tenker av og til på hage. Og så tenker jeg litt på jobb hjemme, men sjelden sånn tenke-tenke-tenke. Mer sånn at noen større problemer som jeg skal løse, noe analysearbeid eller en plan, surrer og går som mental bakgrunnsmusikk i hodet mitt mens jeg gjør andre ting. Jeg jobber på den måten, det surrer fragmenter av ideer og tanker i hodet en god stund før de plutselig smækk - lander som en fiks ferdig løsning/analyse/plan/budsjettendring. Men jeg ligger så godt som aldri våken om natten og tenker på jobben. Niks. Våkner jeg, så kan jeg meditere meg i søvn med å planlegge bed.