[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ingen som setter som mål at man skal ha nøyaktig 50/50, Zoë. Men at man skal velge ut fra personlige preferanser. Men om det er sånn i ditt hode hvor nesten alle jenter passer til å være sykepleiere og nesten ingen jenter passer til å være ingeniører, så bør du ta et oppgjør med hvor gammeldagse holdninger du faktisk har.

Det som er i mitt hode, er at det vet jeg lite om. Men om det skulle være sånn, så er det kun problematisk om samfunnet nedvurderer det ene framfor det andre.

Jeg synes det er gammeldags å tenke at ikke begge kjønn skulle være kapable på alle områder. Men det er ikke "gammeldags å tenke at det både finnes kjønnsforskjeller som er kulturelle og kjønnskforskjeller som er biologiske. Dette er det jo stor interesse rundt fortsatt og ikke noe som på noe måte er avklart.

Mine gutter har hatt dukker og biler (men begge forkastet hele greia for en årelang sjørøver og utklednings-rollelekfascinasjon), de snekrer og lager mat om hverandre (og viser foreløpig ingen preferanser for det ene eller det andre), de perler og tegner det ene øyeblikket og hopper i sofaen og lekesloss det andre. Mannen og jeg er begge opptatta v likestilling og guttene blir aldeles ikke loset inn i et firkantet kjønnsrollerom. Likevel ser jeg åpenbare forskjeller på deres interessefelt og væremåte når jeg sammenligner med de jevnaldrende jentene vi kjenner. Jeg vil vel heller nesten si at det er gammeldags å hevde at en slik erkjennelse er gammeldags - det er sjelden jeg hører noen hevde at alle ulikheter mellom kjønn kun er kulturskapt i disse dager.

I et samfunn med reell likestilling er det likegyldig hvor mange av hvert kjønn som velger en hvilken som helst yrkesvei - og det er ingen forskjell når det gjelder spøsmålet "Hvem av skal støvsuger og hvem av oss vasker opp?" og spørsmålet "hvem av oss skifter dekk og hvem av oss skal se å få bakt den kaka?".

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor dette må diskuteres med en undertone av irritasjon, heller? For meg er det fascinerende felt og det er lite jeg føler meg veldig skråsikker på. For eksempel, om det er slik at enkelte egenskaper/interesser er medfødt, hva kan sies å være "typisk kvinnelig" og hva kan sies å være "typisk mannlig"? Det er åpenbart noe som forandrer seg med tidene, og jeg blir rasende når jeg tenker på de forventningene og begrensningene tidligere tiders kvinner måtte forholde seg til. Nå kjenner jeg at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig - fortsatt ha fokus på de begrensningene og usynlige veggene som eksisterer samtidig som det er viktig å unngå å begrense den andre veien; det er ikke noe greiere om det ikke er bra nok å velge tradisjonelle gjøremål, heller.