[him]

Jeg er enig med Teofelia at jeg ikke helt skjønner hva du ønsker å diskutere: Artikkelen spesielt eller opptak til medisin generelt (eller kanskje opptak generelt?)

Artikkelen hadde ettter min mening en veldig dårlig vinkling som gikk på at det var så synd i vedkommende som måtte bruke penger på å komme inn. Vel, hvis hun "valgte" (jeg ser vi ikke har hele historienb her) å droppe ut av vgs, måtte hun jo ha betalt like mye uansett hvilken utdanning hun skulle inn på.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Utfordringen er, etter mitt syn, ikke hvor mange prøver søkeren må ta, men hvor mange opptaksprøver som skal avholdes og hvor store ressurser det offentlige skal bruke på opptak til høyere utdanning.

Jeg er enig i at vi ikke kan belaste offentlig økonomi med veldig spesialiserte opptak, men jeg synes godt man kunne ha vektet karakterer mer, kanskje fjernet noen karakterer. Feks så tenker jeg at kroppsøving er en karakter som godt kunne strykes - er ikke dette et fag som kun er der for at eleven skal bruke kroppen sin og bli glad i å trene? (Men det er jo igjen, en litt videre diskusjon enn det som ble lagt opp til i HI)

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg synes karakterer må være ledende generelt, men er litt bekymret for personlighetstrekk - dette bør virkelig også tillegges vekt. Da vi hadde barn på nyfødt intensiv var det en ung lege under opplæring der, han var så lite empatisk at alle vi foreldre baktalte ham unisont. Ufølsomhet er dårlig i kombo med foreldre som står i sitt livs mareritt og barn dør på alle kanter.

Så fælt å høre, Pelle Jeg har også hatt en lege som aldri har smilt til meg - man kan bli litt stresset. (Har truffet han senere i andre sammenhenger privat og han smiler ikke da heller, så tror det er generelt)

MEN jeg må si det: Jeg vil mye heller ha en flink lege enn en empatisk en. Det er viktig at de greier å kommunisere, for man kan bli en del forvirret innimellom ...