[Charlie]

Tenker man vanskelig kan få en inntaksmodell som er "rettferdig for alle", fordi skoleplasser - i enkelte fag og/ eller på enkelte skoler - er et begrenset gode. Derfor er det sånn at hvis noen får, er det andre som ikke får.

Nærskole-prioritering vet jeg noen som har, men det snakkes lite om at 1. De har heller ikke noen nærskolegaranti, for det er ikke gitt at de har plass til alle de som er nærmest, de heller, 2. Har de ikke plass, er det faktisk der også basert på karakterer hvor de kommer inn, og det er ofte de svake som taper, og 3. Barn fra ressurssterke familier skal alltids få fikset seg en hybel og adresseendring og/ eller en advokat som kan skrive et brev om særskilte behov. For min egen del ville jeg som den aller største selvfølge sørge for aktuell adresseendring hvis det var om å gjøre for å få skoleplass et sted det var om å gjøre å få skoleplass. Og også 4. - på små steder har man antakelig ganske godt av å få et større sosialt miljø, og ikke tråkke rundt i de samme folka man har tilbragt 16 år med, hvor det er en mulighet (vet seff at det ikke alltid er geografisk mulig, heller).

Tenker også at på et tidspunkt kommer det til å bety noe hva du legger ned av arbeid selv. Og ja, ulike elever har ulike utgangspunkt og ferdigheter, så det er ikke likt for alle. Hvilke forkunnskaper du har, sier også i en del tilfeller noe om hvilken sannsynlighet du har for å lykkes. Ja, alle burde ha mulighet til å bli hva man vil, men samfunnsøkonomisk (og pedagogisk) er det også sånn at enkelte antakelig vil ha forkunnskaper nok og andre ikke. Når skal det begynne å få virkning det man selv legger ned? Synes det er ganske fair at elever som har hatt lyst på en retning og har jobbet hardt for å få det grunnlaget som trengs for å oppnå målet sitt også skal få muligheten til å få den plassen.

At konkurransen skal være om samling i bånn kan jeg ikke se at noen er tjent med, verken den enkelte, skolen eller samfunnet.