[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har ingen bibelhistorier som jeg har et spesielt godt forhold til, men Abrahams ofring av sønnen sin gjorde stort inntrykk på meg som barn. Jeg syns den beskriver alt hva jeg syns er galt med religion; fanatisme, det at man skal elske Gud høyere enn egne barn og de som er rundt en her og nå. Jeg syns det er skremmende og beskriver ingen snill, elskelig Gud. Han høres ut som en egoistisk, maktsyk, psykopatisk dust.

Jeg synes også mange av bibelhistoriene er skremmende og uforståelige, når de ikke sees i en større kontekst. Nå er ikke jeg bibelkyndig nok til dette, og det jeg skriver må jo leses med min kristne tro i mente, men likevel:

Isak var et veldig etterlengtet barn, og Abrahams eneste, høyt elskede sønn. Gud ba Abraham bære frem Isak som et offer, men stoppet Abraham fra å ta livet av sønnen. Og dette på en tid der menneskeofring faktisk skjedde. Gud gjorde det klart at han ikke ønsket slike offer, samtidig som det er nettopp det han ender med å gjøre selv. Jeg forstår historien om Abraham og Isak som en måte for Gud å vise hvor mye det ville koste ham å ofre sin egen sønn, Jesus. Vi har gjerne lett for å tenke på dette offeret som lettere for Gud, fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, og Gud kunne vite utfallet. Men jeg tror ingen foreldre lett hadde gjort det samme likevel.