[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes at sånne store, uspesifikke ikke-likere er litt vanskelig å forholde seg til hos voksne. Liker ikke fisk/lam/svin/rød mat (true story), sånn helt generelt - man kan jo ikke si at sushi og fiskesuppe er det samme, liksom?

Mer spesifikke aversjoner (lever, makrell i tomat, sild) er noe helt annet, noen ville sagt rent ut rasjonelt.

Enig.

Når det gjelder spørsmålet i HI er vi tre i huset som spiser tilnærmet alt, mens eldstegutten, som var altetende frem til han var 2, er temmelig sær i matveien. Det er ikke aktuelt å servere "spesialmat", type pølser e.l. til stadighet, men jeg forsøker å sørge for at det alltid er noe han spiser til hver middag. Han er en skikkelig karbounge, så poteter i alle varianter, ris og pasta går ned på høykant, men han er ikke glad i hverken kjøtt eller fisk (liker bacon, pølser og fiskekaker), eller i rå grønnsaker. Elsker erter og kokte gulrøtter, så det er tilbehør til langt flere middager enn jeg strengt tatt setter pris på.

Som Magica har vi innført belønningsskjema for å smake på nye ting, men vi tvinger ham aldri til å smake på noe; vi spør om han vil smake X og få et klistremerke, sier han nei er det greit. I forrige uke smakte han til min store glede både kikerter og halloumi og synes det var ok, så det går fremover, men saaaakte; at han synes noe er ok betyr nemlig ikke at han nødvendigvis vil spise det ved en senere anledning.

Så ja, det er litt vanskelig å finne mat alle liker, særlig synes jeg det er litt kjipt at tilbehøret ofte blir litt kjedelig, men det går nå på et vis. Når han blir litt eldre kommer jeg nok til å kjøre "dette er middagen, liker du det ikke får du vente til kvelds"-strategien, men jeg synes en fireåring er for liten til det (dessuten blir han like grinete som sin mor uten mat ).