[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Språkrådet

Hvis man så å si observerer og formidler sin egen tankeprosess, slipper man å ta stilling (mene) eller signalisere usikkerhet (tro). Man står liksom utenfor seg selv sammen med tilhørerne, letter på topplokket og peker på noe man ikke tar fullt ut ansvar for. Slik sett kan tenke virke som helgardering – man ”framstår som” både objektiv og beskjeden. Men det er nok bare halvgardering, for man risikerer i verste fall å bli oppfattet som feig eller manipulerende. En annen populær ”garderingsstrategi” er forresten å føle. En tredje strategi er å ”framstå som” det og det i stedet for å være det. (”Jeg tenker at det er viktig at vi framstår som profesjonelle.”)

Jeg er veldig enig i at dette er en garderingsstrategi, men det er ikke nødvendigvis sånn at vi ikke trenger garderingsstrategier. (Men det er klart man kan mis- eller overforbruke dem.)