[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes også mange av bibelhistoriene er skremmende og uforståelige, når de ikke sees i en større kontekst. Nå er ikke jeg bibelkyndig nok til dette, og det jeg skriver må jo leses med min kristne tro i mente, men likevel:

Isak var et veldig etterlengtet barn, og Abrahams eneste, høyt elskede sønn. Gud ba Abraham bære frem Isak som et offer, men stoppet Abraham fra å ta livet av sønnen. Og dette på en tid der menneskeofring faktisk skjedde. Gud gjorde det klart at han ikke ønsket slike offer, samtidig som det er nettopp det han ender med å gjøre selv. Jeg forstår historien om Abraham og Isak som en måte for Gud å vise hvor mye det ville koste ham å ofre sin egen sønn, Jesus. Vi har gjerne lett for å tenke på dette offeret som lettere for Gud, fordi Jesus var både sann Gud og sant menneske, og Gud kunne vite utfallet. Men jeg tror ingen foreldre lett hadde gjort det samme likevel.

Det er her det krøller seg litt for meg. For Bibelen tolkes oftest allmenngyldig, ikke sant. Men tidskonteksten tas likevel ofte hensyn til. Og i utsagn som det jeg uthevet over her, påpeker du at Gud innberegner tidskonteksten i sin inngripen. Eller i hvert fall at det gir hans inngripen større/annerledes verdi. Men hvorfor symbolisere et budskap med en så betydelig periodeavhengig handling som menneskeofring? Det gjør jo bare budskapet vanskeligere tilgjengelig i et allmenngyldig perspektiv, og forårsaker en haug med tolkningskonflikter. Jeg synes hele den bibeltolkning-i-tidskontekst-greia gjør kristenbudskapet mer utilgjengelig enn det kunne vært. Hvor var informasjonsrådgiverne, liksom.