[Molly]

Hele mitt sosiale liv var knyttet til jobb og trening før korona. Da alt stengte i mars, ble jeg sittende på hjemmekontor og det var ikke mulig å trene på treningssenter. Jeg møtte praktisk talt ingen andre enn mine egne barn på mange uker, og ettersom de er hos pappaen sin annen hver uke så var jeg mye alene. Det var en skikkelig tøff periode for meg. Jeg følte meg mye ensom og kjedet meg når jeg ikke kunne møte mennesker og ikke trene slik jeg pleide. Jeg gikk mye tur i den perioden, men klarte ikke å finne motivasjon til å trene på egenhånd ute/hjemme.

Det var en stor lettelse da treningssentrene åpnet igjen. Jeg har kommet i gang med trening igjen, men jeg har mistet muskelmasse og løpeformen har tapt seg skikkelig. Jeg sliter med å finne motivasjon til å trene meg opp til samme nivå som jeg var på.

Jeg er fremdeles mest på hjemmekontor, minst tre dager i uken, men prøver å få 1-2 dager på kontoret hver uke for å få møtt og snakket med mennesker ansikt til ansikt.

Jeg synes livet er veldig annerledes med korona. Jeg savner det vanlige livet. Mest av alt savner jeg klemmer. Jeg kan telle på en hånd hvem jeg har fått klemmer av det siste halve året.