[Erica]

Jeg må innrømme at jeg lar meg stresse litt av desember. Ikke fordi jeg har noen form for husmoraktig tilnærming til saken, men fordi det er mye å ordne i desember, selv om man ikke vasker ned huset og baker ørti slag kaker.

I år prøvde jeg å få mannen til å handle gavene til sin familie, men den jobben skle elegant over på meg igjen, gitt. Selv om jeg har en mann som tar sitt av husarbeid og barn, så er det i desember den tradisjonelle arbeidsfordelingen virkelig kommer til sin rett her i heimen. Det er jeg som har oversikt over og handler alle kalendergaver, alle julegaver, julekort, det av vask/rydding som må gjøres (litt ekstra prøver jeg å få til, og rydde og organisere barnas skap må gjøres for å få plass til det nye de får til jul), planlegging av kakebaking og også det meste av bakingen, planlegging av menyer og handling av mat til juleuka, laging av sild, juleskinke osv, sjekke at man har det man trenger av juleklær, duker, lys, servietter, julepynt, bordpynt osv osv.
I tillegg til dette kommer alt ekstra som er med barnehage og skolebarn i desember. Juleavslutninger, lucia-feiringer osv. Vi har 2 barn som spiller håndball, og hver eneste helg i november/desember er belagt med håndballkamper i nær og fjern.

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg synlig stresse opp av dette, for jeg ønsker ikke at barna skal oppleve at desember er en stressete måned, de skal ha minner om adventstiden som koselig og en måned der vi gleder oss over å vente på jul og være sammen. Men inni meg er jeg stresset, og jeg liker det ikke! Vi har senket standarden på mye, men enkelte ting må liksom til for å holde på tradisjonene og føle at det er jul. Julesilda mi feks, enkelte kakesorter likeså - som barna gleder seg veldig over å være med på.