[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Jeg leser JJ artikkel i A-magasinet hver uke. Denne uka følte vi oss ekstra truffet, for snuppa får mye skjenn.

Men jeg synes liksom at JJ får det til å høres så enkelt ut, det vi synes er så vanskelig. For hva i all verden gjør du når snuppa på 3,5 år SETTER seg oppå magen til lillebror (9 mnd). Ikke for første gang, men heller gang nr 143 eller noe. Vi har forsøkt å fortelle på fornuftig vis at dette er vondt/farlig for lillebror. Dette gjør vi med streng stemme, men vi kjefter ikke. Men gang nr 143 så klikker jeg i vinkel. JJ sier jo at det er lov til å bli sint også. Barneoppdragelse er virkelig ikke enkelt.

Jeg ser på artiklene som et innspill til refleksjon for vår del, og det er vel det de er ment som. Så kan man ha det i bakhodet.

Akkurat dette sliter vi med om dagen, og jeg har ikke ant hvordan vi skal gripe det an. Vi har gjort som dere - og også vi har kjørt oss i vranglås og regelrett kjeftet. På en toåring. Skammet oss skikkelig har vi gjort også.

Men nå driver jeg og leser en JJ-bok (Her er jeg. Hvor er du?), og der var akkurat dette et eksempel. For langt til å gjengi her, men du kan jo låne boka på biblioteket om du vil lese mer. Men i bunn og grunn handler våre små i slike situasjoner ut fra "sjalusi" (ikke voksen sjalusi slik vi kjenner den, men mer et behov for å gi uttrykk for at barnet ikke alltid synes det er helt greit med et nytt lillesøsken - selv om det er glad i det). Og om vi voksne aksepterer det, vil det etterhvert gå bedre.

Jeg har ikke boka her akkurat nå, og jeg husker ikke helt ordrett.