[Kaija]

Studenten min og jeg snek oss ut til middag på kinarestauranten i den stille, lille sommerbyen vår. Maten var god, og den ellers så tause unge mannen pratet, om ikke som en foss, så i hvert fall mye nok. Fint å få en sånn koselig stund med ham før han reiser av gårde igjen.

Og mat og helseklassen min, som hadde tatt forrige ukes koronaskoleutfordring på alvor, og hadde gjort en hel masse for å «redde» bananer fra kastedøden. Det var så artig å høre dem fortelle ivrig om alle oppskrifter og ideer som var prøvd ut i løpet av uka. Det er så moro når det vi jobber med treffer skikkelig.