[Acsa]

Jeg har med et bittelite unntak på en kveld vært avholds siden 2000. Før det drakk jeg lite og sjelden, så selv om jeg drakk alkohol på noen fester fra 1995-2000 har jeg sjelden opplevd å være full. Ettersom jeg ikke liker den følelsen har jeg det mye morsommere på fest edru enn når jeg har drukket.

Men, det betyr at jeg har opplevd uendelig mange ganger å være edru på en fest hvor de fleste drikker. Og før vi kom i den alderen hvor folk var gravide, ammet, kjørte bil osv. ofte den eneste.

Hvis vi nå ser bort fra alle de teite spørsmålene og reaksjonene, som jeg føler er godt nok behandlet og himlet over i andre tråder, så synes jeg det er helt uproblematisk når folk er brisne, beruset. Men den tidlig-i-tjueåra-fylla, den synes jeg iblant var vanskelig. Det er ikke gøy å se folk forandre seg så til de grader, og føle at de er uforutsigbare og "fremmede", og jeg regner med at man merker det bedre når man er edru sjøl.

Som Blå påpeker så er stemning smittsomt, også uten felles inntak av rusmidler. Jeg har gjort smådumme ting på fest, uten å kunne skylde på alkohol. Jeg har fått kommentarer neste dag om "du var skikkelig full i går!" bare fordi jeg har vært glad og fnisete og småsprø. Jeg har deltatt i sånne ikke helt lure spontane ting man kan finne på med litt alkohol innabords, som halvnaken bading i mørket på ei bystrand uten håndkle og med kaldt i lufta og et godt stykke på bussen hjem. (Deltatt = den første uti). Når jeg er i humør og stemning til å gå inn i et festfellesskap, så er er mangel på rusmidler noe problem eller noe sosialt handicap.