Vis enkelt innlegg
Gammel 07-03-19, 10:24   #19
Ine
rakkarpus
 
Ine sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2008
Innlegg: 8.849
Blogginnlegg: 17
Ine er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner tilIne er et navn som alle kjenner til
Standard

Sv: Invaderende nabo - hva gjør man?

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Enig med Niobe i at du nok må si i fra så ærlig og tydelig som du kan hvis du ønsker at hun ikke forsøker å prate med deg/kontakte deg igjen. Det høres ut som om hun ikke klarer å lese de signalene selv. Ikke alle klarer det.
Jeg forstår godt at det må være vanskelig å avvise noen slik, og det er jo et bevisst valg du må ta. Du må velge å risikere å såre henne ved å avvise henne for at du skal slippe å snakke med henne mer. Eller du kan fortsette å gjemme deg.
Jeg klarer kanskje ikke helt å sette meg inn i din situasjon. Jeg har nok vært heldig, jeg tror ikke jeg har opplevd andre personer som så ubehagelige at jeg har måttet avvise dem, selv om det har vært relasjoner jeg ikke akkurat har oppmuntret til.Jeg tenker vel heller at folk er ulike og at noen sliter og bare har behov for å snakke og det koster meg så lite å låne bort litt oppmerksomhet av og til.
Hvis dette plager deg så mye at det påvirker dagene dine negativt, bør du absolutt vurdere å si ifra, det er vel mest sannsynlig ikke hensikten hennes å plage deg heller. Tror de fleste av oss ikke vil forårsake hverandre noe vondt, men noen mennesker er ikke i stand til å innse hvordan de påvirker andre med sin form.

Takk for fint svar.

Enig, jeg må være så klar som mulig. Tror først jeg skal fokusere på det at jeg ikke klarer å gå tur med hunden min med andre. Og se hvordan hun reagerer da.

Det med at jeg stod og hørte på henne ved postkassene gjorde meg ingenting.

Det som jeg synes er litt merkelig med hele greia, er at hun etter å ikke hatt kontakt i to år, begynner å oppsøke meg, tydeligvis for å fortelle at hun sliter, har måttet søke profesjonell hjelp. Hvorfor meg, liksom? Etter to år uten kontakt? Og de 3-4 gangene jeg tilfeldigvis har møtt på henne har ett møte vært tydelig negativt, det andre helt greit, og det tredje en monolog fra hennes side om henne problemer. Og da denne monologen inntraff var hun vel i en nøytral sinnstemning.

Det er liksom så diametralt motsatt fra meg selv. Om jeg hadde slitt på samme måte kunne det ikke falt meg inn å oppsøke en person jeg har møtt 4 ganger, ikke hadde hatt noe å gjøre med på 2 år, for å fortelle at jeg hadde møtt veggen. Og i hvert fall ikke møtt opp uanmeldt på døra.

__________________
When you know better, you do better.
Ine er ikke aktiv   Svar med sitat