[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Alle som bedriver gruppevoldtekt (på russetreff, på nachspiel, på festival eller hvorsomhelst) har et skrudd kvinnesyn. Alle som voldtar noen har et skrudd kvinnesyn/menneskesyn. At noen i flokk kommer til enighet om å forulempe og skade andre er så fjernt fra meg, jeg forstår det liksom ikke helt.

I boka til Bitsch og Kruse om voldtekt (2012) har de et eget kapittel om gruppevoldtekt, forstått innenfor rammen av såkalte "mannsfellesskap". Gruppevoldtekt er selvfølgelig en veldig ekstrem handling, men perspektivet er interessant, synes jeg. De henviser til forskning som viser at "sexlyst ikke er helt uten betydning", men at det sannsynligvis ikke er den primære drivkraften i gruppevoldtekt. Elementer som trekkes frem er blant annet det rituelle preget en gruppevoldtekt kan ha for båndene innad i gruppa; sex brukes "til å skape og gjenskape maskulinitet og mannlighetsfølelse mellom de som deltar"og mange menn som er dømt for gruppevoldtekt forteller at de latet som om de hadde seksuell motivasjon for overgrepene, mens anseelsen fra de andre gruppemedlemmene var den egentlige motivasjonen. Videre er det selvsagt de typiske tingene, som at ofrene objektiviseres eller at de "bare har det litt gøy" (noe som av og til også blir brukt som formildende omstendighet i retten ), i tillegg til seksuell vold som en måte å gjenopprette en opplevelse av skjev maktbalanse. Mange voldtektsmenns oppfatning av egen maktposisjon i forhold til kvinner stemmer dårlig med feministiske perspektiver, foråsiresånn. Men det som blant annet er litt spesielt med gruppevoldtekt (i forhold til mange andre voldtekter) er at det visstnok ikke er vanlig å forgripe seg på kvinner i familien til andre gruppemedlemmer - og det forklares i boka med at det ville vært "mangel på respekt for 'brorskapet'". Ikke for kvinnen. Alle damer bortsett fra mamma er hore og så videre.

Ja, nei, jeg vet ikke hvor jeg ville med dette, bare synes det er et interessant fenomen teoretisk sett, og helt forferdelig tragisk i praksis selvsagt. Men det er klart at problemløsningen blir komplisert hvis årsakene til slike handlinger er en salig saus av avmaktsfølelse, truet mannsidentitet, avstand til ofrene, umodenhet og skumle gruppemekanismer.