[My]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Tsunamien i 2004 ja, den er viktig.
Vi var hos svigers å feiret jul, der tas det overhodet ikke hensyn til barn mtp nyheter og skåning. Fullstendig mangel på antenner i det huset. Kun meg meg meg.
Jeg var mye ute å akte med ungene for å si det sånn.

Men jeg fulgte med, Frøknas venninne var på familieferie der, det var høydramatisk, men heldigvis overlevde alle av dem. Jeg trodde jeg hadde klart å skåne ungene nogenlunde, men de hadde fått det med seg. Påsken året etter var vi på Tenerife, Frøkna nektet å gå langs strandpromenaden og fikk "panikk" når hun hørte bølgene som slo mot land. Det ble snakket mye om ulykken i barnehage og på skolen pga familien som hadde opplevd dette, vi fikk hjem barn som livredde for at dette skulle skje der vi bodde (vi bor godt inn i landet), husker at jeg ikke var spesielt imponert over hvordan ungene fikk dette servert uten informasjon til foresatte. Jeg satt i SU og gav vel uttrykk for det der.

Åsta ulykken, skremmende bilder fra ulykkesstedet, jeg kan ikke huske hvor jeg var eller hvordan jeg fikk greie på det.

Ja, når det gjelder tsunamien husker jeg vi prøvde å skjerme min fire år gamle niese så godt det lot seg gjøre, men hun så jo på barneprogrammene, og snudde vi ryggen til et øyeblikk kunne du være sikker på at de koselige programmene ble avbrutt av ekstra nyhetssending. Så selv om vi ikke satte på nyheter med ungene til stede så snakket hun likevel om kvelden om at ei stor bølge skulle komme og ta henne. Det er rart hvor mye de greier å snappe opp.