[Pelle]

Jeg synes det er rart å bli invitert som barn til å se en film, og så si at "Ja, gjerne film - men kan vi se noe annet?" Det er mer en slik dialog man har når man er litt eldre. Jeg hadde svart noe sånn som at "Takk for invitasjon, det var hyggelig, men den filmen har Per sett. Gjerne en annen gang". Da vil folk antakelig bytte film, hvis det ikke spiller noen rolle. Men noen ganger så er det jo nettopp den filmen man vil se.

Diskusjonen minner meg for øvrig om familien som var sykt forståelsesfulle (rolig koselig pedagogisk stemme og klapp på kinnet og trøst underveis) til sin 5-6-åring i operaens butikk i forrige uke, som lå utover gulvet og hylte i 15 minutter fordi det var så vanskelig å velge mellom gave a og gave b. Og det er god akustikk i operaen, så det involverte vel noen hundre mennesker, anslår jeg. Jeg skjønner det er vanskelig å velge, og at det kan føre til utbrudd - barn er barn. Men man kunne kanskje fjerne seg, eller etterhvert signalisere at NÅ er det nok? (Og ja, det kan sikkert være grunner jeg ikke vet om som gjør at de måtte være i butikken hele perioden)