Vis enkelt innlegg
Gammel 28-06-19, 13:25   #84
rine
Halloen!
 
rine sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2008
Innlegg: 20.371
rine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme omrine har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Tar du rattet?

Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?

Partner kjører mest, hvis det er snakk om "korte" langturer på 7-8 timer, men jeg kjører også rett som det er. Som oftest kjører han hele veien, hvis ikke, deler vi på det. Han elsker å kjøre bil, jeg har ingenting imot det, men sitter gjerne med ørepropper og hører podcast etc. når vi er på langtur. (Ikke hele veien, da, men innimellom. )

Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?

Kjører i bytrafikk og inne i sentrumskjernen, gjorde det også da jeg bodde lenger ute i distriktet. Hater å lukeparkere, så hvis jeg kan unngå det, gjør jeg det.

Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?


Vi har hatt både små og store personbiler, så dermed er det ingen av oss som har egne biler, verken små eller store. Jeg kjører den bilen vi har, til enhver tid. Automat, manuell, stor eller liten. Har aldri kjørt med henger eller kjørt bobil
.


Og så tenker jeg at det å ikke tørre å kjøre i store byer ikke har noe med å være pingle å gjøre, men snarere henger sammen med hvor mye trening man har i å gjøre akkurat den tingen, og hvor stort behov man har i hverdagen for å f.eks kjøre bil i storby. Jeg var i utlandet i månedsvis etter at jeg tok sertifikat og hadde stort sett liten tilgang på bil i nesten to år etterpå. Da jeg flyttet tilbake til byen, var jeg veldig usikker på bykjøring og det tok flere år før jeg frivillig tilbydde meg å kjøre til byen. Jeg overlot mer enn gjerne rattet, eller bilen, til andre hvis det var mulig. Men, så får man barn, og behovet for å være to som kan kaste seg i bilen og kjære hvor det skal være, øker. Dermed fikk jeg mer trening, og nå kjører jeg hvor det skal være både i Bergen og Oslo. Har også kjørt i utlandet, men liker ikke å kjøre inne i bykjernen i storbyene. Åkke som, poenget mitt er at det er like lite pinglete å bo i Øvre Bakkebygda og ikke tørre å kjøre i byen som det er å bo midt på Grünerløkka og ikke tørre å kjøre traktor med henger.


Sist redigert av rine : 28-06-19 kl 13:45.
rine er ikke aktiv   Svar med sitat