[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har hatt for mange dårlige ledere med lederutdanning i baggasjen til at jeg tenker at ledelse er et fag og ikke en personlig egenskap.

Som kronisk syk har jeg møtt mange ræva leger og sykepleiere - det betyr ikke at jeg ikke tror medisin er et fag. Verdien ligger selvfølgelig i utøvelsen, men jeg tviler på at utøvelsen kan eksistere uten en kunnskap/kompetanse i bunn. Hvordan kunnskapen/kompetansken er tilegnet er mindre viktig.

Faren med en slik tilnærming som forfatteren har: At ledelse er en del av deg selv, en internalisert del av din personlighet, er jo når det går galt. Hva da? Er det bare du selv som er problemet? Det må det være hvis du mener at ledelse er et personlighetstrekk.