[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er mange sammenhenger der Palestina og Israel må snakkes om med mange "men husk også at...", men dette er ikke en av dem.

Nøyaktig hvorfor er det akkurat i denne sammenhengen man ikke skal kunne snakke om hvilken rolle Israel har i denne konflikten?

Fra artikkelen:

Sitat:

Det gir ingen mening å behandle Hamas' bestialitet som et skjebnebestemt, uunngåelig resultat av israelsk okkupasjon og undertrykking. Det er både prinsipielt galt, og rent faktisk, historisk misvisende.

Om noe er jo Palestinas nyere historie som oftest et eksempel på det motsatte: En nedslående, lang fortelling om ikke-voldelig motstand som svært ofte blir møtt med vold fra den israelske overmakten, vilje til å inngå kompromisser nesten inntil det absurde (nøkkelord: De palestinske selvstyremyndighetene), og stadig økende resignasjon.

Så fordi det også er mulig å drive med ikke-voldelig og selvutslettende oppførsel, så kan man ikke si at det var nærmest uunngåelig at ulmende misnøye og hat til slutt kunne komme til uttrykk gjennom vold? Hva er det slags holdning?

Jeg syns det er forferdelig at sivile ble angrepet på denne måten. Selvsagt. Og det er hjerteskjærende å se fortellingene om foreldre som mister ungene sine. Virkelig hjerteskjærende. Jeg har delvis måttet skjerme meg selv for å ikke bli for dårlig. Men angrepet kommer ikke fra ingenting. Og foreldrene på Palestinsk side har også mistet ungene sine. Øye for øye gjør verden blind, så det er ikke slik at jeg på noe vis støtter denne typen handling. Men Israel er ikke uten skyld. Blokade av Gazastripen i nesten 20 år er ikke måten å forbedre forholdet til de som bor der. Å vekke unger ned i 12 år på natta, for å dra dem inn til avhør og fengsling, det er heller ikke greit, og det har pågått i årevis. (Lenke)

Nå snakker vi i alle fall om det. Kanskje det til slutt kan bli en bedring for det palestinske folket?