[Polyanna]

I går hadde jeg en rent oppløftende biltur med min eldste sønn (som går på en relativt blandet videregående skole, etter en nesten blendahvit ungdomsskole og en etnisk, geografisk og religiøst mangfoldig, og samtidig ressurssterk, barneskole). Vi snakket om valg av videregående (med tanke på søstra sine mange valgets kvaler), og at man må velge hva som er viktigst (og oppnåelig), for ingen skoler har alt. Og jeg begynte å ramse opp: Lokaler, miljø, lærerne, geografisk plassering... Og han avbrøt med "Ja, men det JEG syns er kjempeviktig, er at det er mange ulike folk der!", før han la i vei med en nærmest panegyrisk lovprising av sin egen klasse, som jeg nesten ble rørt av. Nå tror jeg slett ikke alltid det er sånn at hvis man mikser sammen folk med stor variasjon i bakgrunn, foreldrestøtte, kapasitet, skoleflinkhet, etcetc., så vil det bare magisk oppstå den dynamikken som han beskrev, men jeg syns likevel det var oppløftende å høre at det KAN skje: At de som har lett for det, hjelper de som sliter, at de som er mer priviligert, på den ene eller andre måten, opplever at de lærer noe og blir klokere av å se hvordan andre har det, at det er lettere å se sin egen "boble" utenfra, når man blir kjent med folk utenfor boblen. Osv. Han sa at i hans klasse er det INGEN som har falt fra eller dumpet et år, selv om flere var på sitt andre eller tredje forsøk da de begynte i klassen deres i første. Og at for mange hadde det vært på håret, men klassekameratene hadde trått til og "løftet" dem over kneika. Sånn at også han som har foreldre som aktivt motarbeidet skolegangen hans og vil ha ham hjemme så han kan passe småsøsken, også fortsatt henger med.

Jeg vet at andre klasser på den samme skolen, med miks som på papiret ser lik ut, har opplevd at det har fått andre utslag, og jeg spurte sønnen min om han ikke trodde de kanskje hadde en hemmelig ingrediens i akkurat hans klasse, og at den ingrediensen kanskje var læreren hans, så var han jo enig i det. De har en enestående klasseforstander.

Men uansett, jeg syns han satte så bra ord på hvorfor integrering er bedre enn segregering, og jeg ble også veldig glad for at han har fått oppleve det nettopp slik.