[Skilpadda]

Jeg er nordfra, men har bodd i Oslo i over 25 år, og det er veldig lenge siden jeg byttet fra ikkje til ikke i dagligtale. Jeg sier fortsatt ikkje når jeg snakker med familie nordfra, og i grunnen når jeg snakker med hvem som helst nordfra (som Luftslottet kan bevitne; hun har hørt meg når det kommer nordlendinger på besøk på jobb ).

Artig nok gjør jeg det med en og annen ikke-nordlending også, hvis de snakker en åpenbar ikke-østlandsk dialekt og jeg har et avslappet familiært forhold til dem. (For en uke eller to siden snakket jeg med en jobbkontakt på telefonen, og da samtalen var over, spurte en av kontorfellene mine meg om hvor den personen jeg snakket med, kom fra. Hun er fra Nord-Møre, og vi har et veldig godt forhold, og jeg slo da åpenbart nok over til «familiespråk» til at kollegaen min hørte forskjell.)

Jeg har andre ting som skiller også; jeg sier ofte «hvordan» og «hvem» til vanlig, men «korsen» og «kem» når jeg slår over. Og jeg gjør ingen av disse tingene bevisst, men jeg er ganske sikker på at endringene i dialekten min, i alle fall delvis, har vært et ikke helt bevisst forsøk på å snakke mest mulig forståelig.