[My]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Dette hadde ikke fungert for oss (meg). Da ville jeg heller hatt en løsning hvor barna bodde fast i huset og foreldre byttet på hybel annen hver uke. De som ikke er skilt har absolutt ingen forutsetninger for å mene noe om det heller, mener jeg, da en skilsmisse kan bringe frem det verste i en (selverfart ja). Jeg syns det er himmelsk å ikke se eller høre hva som skjer når mine to er hos far og trenger den avstanden.

Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om hvordan det ville vært for oss, om vi ble skilt nei, for jeg aner ikke hvordan vi ville håndtert det. Så når jeg har uttalt meg her er det på grunnlag av de jeg kjenner som er skilt. Utrolig hvor forskjellig det kan være. Noen jeg kjenner har hatt tilnærmet en slik løsning (dvs rekkehus "vegg-i-vegg", med hver sin inngang), og feirer alltid jul sammen, inkludert nye partnere, "mine, dine og våre" etc (dvs det er vel bare den ene halvdelen som har fått barn etter skilsmissen da), og det har fungert supert, og de kunne sikkert bodd i en slik leilighet. Mens andre klarer ikke å kommunisere eller bli enige om noen verdens ting, og kunne aldri bodd så nær hverandre at de hadde hatt visuell kontakt med hverandres hus. Noen har nye partnere som ikke tåler noen som helst form for kontakt mellom eksene, ut over det aller mest nødvendige når det gjelder barna, og knapt nok det, og noen tåler ikke at barna snakker med den andre forelderen den uka de har barnet (husker en barndomsvenninne, som fikk skjenn av faren fordi hun gikk bort og sa hei til mor, da de møttes på et idrettsarrangement. Det var fars uke, og da skulle ikke barnet snakke til mor, må vite, selv om de stod rett ved hverandre og så på samme fotballkamp. ). De fleste er vel et sted midt på treet, og jeg tror ikke dette hadde fungert for veldig mange, men når det finnes så utrolig mange skilte par med felles barn, og alle er ulike, så finnes det helt sikkert noen som dette passer for.