Og dette var mitt svar:
Jeg hadde håpet å aldri skrive om dette fenomenet noen gang, men det er visst ingen vei utenom. Jeg har et ørlite håp om at det bare er en misforståelse. I det lengste klamrer jeg meg til halmstrået om at du har kjøpt deg ny bil, en VW Golf. Og at en dårlig golfrunde er en rånerunde i elverums gater en fredagskveld uten å klare å plukke opp en eneste elverumfjortisjente, og at en god runde er å fylle bilen. For da skjønner jeg frustrasjonen din.
Men hvis du snakker om å gå rundt på en gressplen med en pinglete lita kølle og dytte litt på en ball,blir jeg alvorlig bekymret. Og når du spør om det er et substitutt for prestasjonsidretter, så er svaret et rungende: NEI!!! Golf bør absolutt ikke under noen omstendighet brukes som substitutt for noen ting. Hva skulle det være? Det er ikke morsomt, det er ikke spennende, det er ikke engang gratis, og du blir verken glad eller full eller mett av det. Så hva skulle det erstatte liksom? Og i det hele tatt å nevne ordet golf i samme setning som ordene prestasjon og idrett er en stor fornærmelse, spør du meg.
Hvordan kan golf være idrett? En golfer er jo ikke spesielt god til noen ting. Ikke er de spesielt sterke, ikke er de raske og ikke er de utholdende. Og så er det en ting som kjennetegner alle skikkelige idretter. Et absolutt minstekrav må jo være at det er litt følelser i sving. Hvilke muligheter har du til å vise følelser på golfbanen? Etter et råttent slag, hva gjør du? Kan du skrike ut noen saftige gloser i frustrasjon? Nei, da blir det bot. Kan du slå kølla i bakken eller i hodet på nærmeste motspiller? Nei, da blir det både bot og utestengelse. Kan du hevne deg på andre spillere ved å sette inn en grusom takling? Nei, fysjameg! Sånne barbariske tanker og handlinger vil vi jo ikke ha på en golfbane. Hva kan vi gjøre da. Jo, det er visstnok lov å klappe for motstanderne. Men ikke noen høylytt applaus, da kan de andre spillerne bli forstyrret av støyen. Nei, her er det kun godtatt med homseklapping (høyfrekvent, tilnærmet lydløs klapping med fingertuppene).
Og hva med evnen til å engasjere, interessen blant folket? Har dere noen gang blitt spurt om hva som er favorittgolfklubben deres? Eller favorittgolfspilleren? Eller favorittgolfbanen? Nei, tenkte meg det. Og er det i det hele tatt fysisk mulig å se på golf på tv i fem minutter uten å sovne? Ikke det heller, nei.
Er golf tøft? Du kan jo faktisk dø på golfbanen. Du kan bli truffet av lynet eller få en golfball i hodet. Men det er jo ikke akkurat noe jeg ville vært stolt av å ha oppnådd. I hagen oppholder man seg når det er fint vær, ikke når det tordner og lyner. Så da har du kun deg selv å takke. Og blir du drept av en golfball, så er det din egen feil det også. For hva i all verden gjorde du ute på den golfbanen i det hele tatt.
Selve golfbanen har jo potensiale. Den byr på fin natur med små fine vann og mange flotte sandkasser. Men det hjelper jo så lite, så lenge de teite golferne svirrer rundt der. Du kan jo ikke bade i det vannet, for da får du plutselig en ball i hodet. Og ikke er det noe vits i å bygge sandslott i sandkassene. For med en gang du er ferdig kommer en dust i rutete bukser og rosa lacoste-pikétrøye med en rake i hånda og river ned alt sammen for da skal han jaggu stå nedi der og klaske på den jævla ballen også.
Den eneste grunnen til at en relativt oppegående gutt begynner å "spille" golf (skriver "spille" i anførselstegn, sånn at det ikke feilaktig skal tolkes som ordet spille som man ofte bruker i sammenheng med idrett, noe golf ikke er), må være at man har mislyktes på alle andre tenkelige arenaer når det gjelder å få seg dame. For det er såvidt jeg har skjønt mulig å treffe på jenter som både er attraktive og stinne av gryn. Og det høres jo lovende ut. Men det er en ganske korttenkt strategi. For selv om du sikkert føler deg rimelig ovenpå etter å ha fått lurt henne med deg hjem, kommer du nok fort ned på jorda igjen etter at hun har knekt kølla di fordi du ikke klarer å få ballene i hullet.
Og hvis noen fortsatt er i tvil om hvorvidt golf er en idrett, bør det vel ringe en liten bjelle når de ligger bak bridge i kampen om å bli tatt opp som ol-gren. Sistnevnte har faktisk vært inne som prøve-gren. Og jeg håper inderlig jeg får se bingo i OL også før golf klarer å kjøpe seg inn i det gode selskap.
Hva gjør så en i utgangspunktet skikkelig gutt som NN på en golfbane?
1)Har blitt lovet en gratis øl i klubbhuset, og var så full/fyllesjuk da han takket ja at han ikke fikk med seg at de faktisk skulle traske rundt på gresset i fire timer først.
2) Har blitt kidnappet av fiendtlige tropper under en øvelse, og blitt bastet og bundet og neddopet før han ble fraktet til golfbanen og lenket fast til flagget på hull 14.
3)Har gått seg bort på vei hjem fra fest.
Gode unnskyldninger forsåvidt, men selvfølgelig ikke godtatt for det. Det er såvidt meg bekjent ingen unnskyldning som er god nok til at et opphold på en golfbane kan forsvares.
Det som kan forsvares derimot er å få dama til å bli hekta på golf, sånn at du får frigjort 4-5 timer en dag eller tre i uka til f.eks. å være sammen med gutta eller sitte hjemme foran tv'n med en kasse pils eller ti.
Men det forutsetter selvfølgelig at du for det første får noen andre til å lære henne opp og få henne hekta, og for det andre at du sørger for at hun alltid har noen å "spille" sammen med, sånn at du slipper å ende opp med å måtte være med selv.
Til slutt vil jeg bare nevne en liten opplevelse jeg hadde tidligere i dag. Jeg var ute og gikk tur med yngste sønnen, og rett etter en sving gjorde jeg en grufull oppdagelse. En ung, tilsynelatende frisk og sunn gutt sprang omkring i hagen sin og veivet med pappas golfkølle. I fortvilelse og i sympati for den stakkars djevelbesatte gutten, begynte jeg å rive meg i håret og jeg kjente jeg mistet alt mot og livsglede. Så ble alt svart, brystet snørte seg sammen og jeg falt mot bakken. Men så helt plutselig, fikk noe meg til å åpne øynene en siste gang. Og da så jeg det, bare noen meter lenger borte i gata. Og der var de, tre engler i form av tre glade gutter som sprang rundt med hockeykøllene sine. Og de viste følelser, det var latter og jubel og sinne. Og akkurat i det øyeblikket fikk jeg tilbake troen på livet og fremtiden. Så da kunne jeg reise meg igjen og gå hjemover med løftet hode, mens jeg tørket en tåre fra øyekroken i ren stolthet.
Så hva var det egentlig du lurte på, NN?