[Gaia]

Greia er jo at hunder er forskjellige og selv om en seriøs oppdretter kan være flink til å matche hund og familie, så kan ikke oppdretteren forutse alt.

Vi har i utgangspunktet en ganske så energisk, happy-go-lucky, alt er stas, hund. Men han er skikkelig tung og trist for tiden, og jeg får rett og slett ganske vondt av ham. Det er både fordi mannen og jeg er tilbake på jobb omtrent fulltid (ingen av oss er spesielt begeistret for hjemmekontor) og fordi mannen har begynt å reise igjen og er borte en til to netter hver uke. Hunden er veldig knyttet til mannen og syns det er helt pyton når han er borte.

Han får være med meg litt på jobb og jeg sitter litt mer hjemme enn jeg nok ellers hadde gjort, av hensyn til hunden. Han har ikke separasjonsangst, men det er ikke det beste livet hans å måtte være alene flere timer hver dag, mandag til fredag. Jeg merker enorm forskjell på humøret hans om morgenen ift om vi alle sammen kommer ned med "jobb og skoleklær" eller om det er en som har på hjemmekontoruniformen. Når det er tydelig at alle skal ut, så går hode og hale ned, og han krøller seg sammen i hjørnet sitt og sturer. Når det er en som åpenbart skal være hjemme, legger han seg til med magen i været og sovner som en stein, gjerne tett inntil den som skal være hjemme.