[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Neida, jeg skjønner jo at det er forskjellig hvordan man opplever det å pynte seg, og at for noen kan det føles fryktelig vanskelig, særlig hvis man har et anstrengt forhold til egen kropp.

Hvis det på noe vis er meg du tenker på, så vil jeg få sagt at jeg ikke har et spesielt anstrengt forhold til kroppen min. Den er som den er, og jeg har vært både svært tynn og nå altså overvektig.

Det jeg har et anstrengt forhold til, er klær, og da i særdeleshet et anstrengt forhold til penklær. Allerede som 12-åring satt jeg i en skobutikk og gråt, for det ikke fantes damesko som var store nok for meg. Jeg måtte kjøpe herresko. Det var ikke spesielt kult.

Nå for tiden er det et mareritt for meg å handle i de fleste klesbutikker, rett og slett fordi min kropp ikke er tilpasset det man ønsker å selger. Penbukser er omtrent aldri lange nok. Og er de lange nok, så er de for trange i lårene, eventuelt i lårene og leggene. Enkelte kjoler kan nok passe, sånn bortsett fra at jeg da ofte ser ut som om jeg har kledd på meg et telt, fordi man av en eller annen grunn tror at stor = har ingen former og vil helst se ut som en stor sekk poteter. Dessuten er det som nevnt et problem med penstrømpebukser som omtrent aldri er store nok.

Nei, jeg har ikke et anstrengt forhold til kroppen min. Jeg har et anstrengt forhold til klærne som skal være utenpå kroppen min. Jeg føler meg aldri så tjukk som når jeg går inn på H&M eller Lindex for å finne meg klær. Det er faktisk bare trist. Og å finne seg penklær som er OK å ha på og som man ser bra ut i? Ikke mulig.