[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Hvorfor ville du tvinge ham til å spise fisk men ikke kjøtt, når begrunnelsen er at barnet ikke ønsker å spise noe som har vært levende og det faktisk er mulig å få til et fullgodt vegetariansk kosthold uten at det "går ut over" resten av familiens kosthold i nevneverdig grad? Fisk har ikke vært noe mindre levende enn det kjøtt har vært, og argumentasjonen hennes er jo ikke at hun heller vil ha godteri, men at hun ikke vil spise noe som har vært levende.

Argumentasjonen for å spise fisk er gjerne at det er sunt og en kilde til omega 3 og d-vitamin, men dette finnes det faktisk alternative vegetabilske kilder til. Omega 3 finnes blant annet i linfrøolje, rapsolje og solsikkeolje (og kan også fås i kapselform).

Jeg er temmelig striks på kostholdet hjemme og "liker ikke" er ikke et gyldig argument rundt vårt matbord. (Jeg har barn som ikke er sære i kostveien, og kan derfor praktisere det.) Men hvis en av dem hadde kommet hjem en dag og sagt at de ville bli vegetarianer, sånn som mormor og bestefar, så hadde jeg akseptert det. Og satt meg ned sammen med barnet og forklart hva det innebar kostholdsmessig. Da ville reglen vært at man spiser bønnene/linsene/rapsoljekapslene sine, av helsemessige årsaker, i steden for å kreve at fisken skulle spises opp.

Jeg trenger ikke å tvinge barnet så mye, det er som oftest nok å si "her i huset heter det ikke "liker ikke". Men poenget mitt er at jeg hadde ikke behandlet et nei til kjøtt og fisk på noen annen måte om årsaken var vegetarianisme enn hvilken som helst annen årsak, som gjengangeren her da, at dragevennen hans ikke spiser ørret eller dragevennen ikke spiser sau.

Jeg er helt med på å diskutere problemet "barnet vil ikke spise kjøtt og fisk" altså, det synes jeg er noe annet enn å "støtte overbevisninger" hos en fireåring.