[Kirsebær]

Jeg er av dem som sier jeg vil reise når barna blir større.

Det er ene og alene fordi jeg gjerne vil reise uten barn. Jeg koser meg ikke på ferie med barn. Jeg liker hverdager, rutiner og "alle-vet-hva-som-skal-skje"-dager.

Jeg tar jo ferie likevel, og drar hit eller dit med barna, men jeg må ta meg sammen for å ikke føle det som stress.

Sitat:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

I og med at jeg ikke storkoser meg på tur med barn, så legges de turene vi tar opp på barnas premisser, slik at noen storkoser seg i hvertfall.