[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Det følte jeg og.

Og det er noe med at noen forfattere må leses selv.

Ja, det er sant! For ofte ligger det kunstneriske utrykket i så veldig mye mer enn ordene. Hvordan det er satt opp på siden, font, størrelse, avsnitt m.m.

Det blir jo akkurat som at jeg syns teaterstykker er skrekkelige å lese, men elsker å se dem. Det er jo samme materialet, men hvordan det blir presentert har noe å si.

Jeg leste for litt siden "Jeg dro ned til bror" av Karin Smirnoff. Hun bruker ikke store bokstaver i navn, og trekker en egennavn sammen til ett. Det blir et veldig virkningsfullt grep når man ser det skrevet, men det forsvinner når man lytter.