[Input]

Jeg er helt enig i at det fremstår som totalt absurd all den motstanden lærere utviser mot det å etterutdanne seg, og jeg synes det er flaut hvor mye det blir sutret om. Men samtidig har jeg forståelse for at det som medfører sutringen er at etterutdanningen som tilbys oppleves som lite relevant. Som jeg nevnte i stad, mange må f.eks. ta flere studiepoeng i norskdidaktikk og blir tilbudt noe som kun formaliserer allerede eksisterende kompetanse. Noe som er veldig bra, sånn egentlig, men som kanskje ikke er det man direkte trenger. Mange av de eldre lærerne jeg kjenner etterlyser f.eks. å bli oppdatert på nyere forskning, noe jeg skjønner godt at oppleves som vanskelig å skulle lære seg selv når man er utdannet i en mindre forskningsnær tradisjon enn oss som er nyutdannet. De som er lærerutdannet på 90-tallet og tidligere av mine kollegaer, beskriver en utdanning som er veldig annerledes enn den jeg selv fikk. Da hjelper det fint lite å tvinges til å "etterutdanne seg" når det man får er mer Ibsen og hvordan skrive gode taler (som er kunnskap disse lærerne forhåpentligvis allerede har etter å ha undervist i 30+ år).