Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.
Jeg kan skrive under på dette.
Selv er jeg 20–25 kg overvektig og sliter både med vekta og for så vidt med kostholdet mitt. Det gjør derimot resten av familien ikke. Frøkna spiser snop kun på lørdager, vi har skikkelig middag, laget fra grunnen av hver dag (type Madam Mim), Frøkna spiser frukt og grønnsaker hver eneste dag og vår definisjon av junk food er middag på Egon.
Det går aldeles utmerket godt an å være bevisst og kunnskapsrik i forhold til kosthold selv om man sliter med overvekt. Som Divine har jeg med årene opparbeidet meg masse kunnskap om godt kosthold og hvordan man holder seg sundt slank og i god form. Noe jeg kan anvende i forhold til datteren min, selv om jeg ikke klarer å gjennomføre det overfor meg selv.
Det er rett og slett ikke alltid uvitenhet eller dårlige holdninger som er grunnlag for overvekt.
Eg kan ikkje forstå at ei overvekt på 20 kg skal vere grunn nok til å nekte nokon å adoptere, det synes eg i så fall er heilt forkasteleg...
Men det er klart at stor overvekt bør vere ein indikator på nærare saumfaring av helse o.l. Sjølv har eg ein hjertefeil, og sjølv om eg ikkje meiner at den gjer meg mindre skikka til å vere mor, så har eg full forståelse for at eg kanskje hadde vorte nærare sjekka enn "friske" etter ein adopsjonssøknad. |