[him]

Opprinnelig lagt inn av den lille røde høna, her.

Det som er mye verre, er at jeg ser mer og mer av personligheten til svigermor i datteren min! Hun ruller på hodet på samme måte, og øynene stikker på samme måte når hun blir sint og kaller meg dumme mamma . Hun insisterer på samme måte på de mest håpløse ting, og vi har fått tilbakemeldinger fra bhg om at hun virker ganske overkjørende på andre barn. Akkurat de samme tingene som jeg sliter med svigermor på.

Er ganske fortvilet når, hva gjør vi med dette?

Barn er ikke voksne. Du kan ikke vurdere en voksen på samme måte som et barn.

Hvis mannen min hadde behandlet meg på samme måte som barna gjør (av og til) så hadde jeg fiket til han. Seriøst. Hadde han revet i genseren min på en offentlig plass og ropt på pupp hadde jeg om nødvendig brukt brunteip for å stoppe kjeften på ham. Når barna mine gjorde det som ettåringer var det søtt. Samme med toåringen min nå. Hvis mannen min hadde spyttet i glasset mitt. Ja, da hadde det blitt månelyst! Og femåringen min. Hvis mannen min kun hadde kommet med prompevitser når han skulle vært morsom hadde jeg blitt temmelig lei.

Det at ungen din innsisterer på de mest idiotiske ting er en del av det å være barn. Barn er slik. Det er selvfølgelig ikke heldig at hun er overkjørende i barnehagen, men grunnen til at hun er slik er at hun er et barn - ikke fordi hun ligner på svigermoren din.

Når det er sagt skjønner jeg godt at det stikker i hjertet når du ser likhetene. Selv om det ikke er en sammenheng kan det godt virke som det er en.