[-ea-]

Jeg er også litt svimmel over gavene. Tror ikke det er vanlig i bygda der jeg kommer fra. Nå er det jo snart hundre år siden jeg og søsknene mine ble konfirmert, men vi fikk ikke noe annet enn en salmebok med inngravert navn fra foreldrene våre. I tillegg til klær og selskap. Forventet ikke mer heller, for vi hadde ikke god råd.

Storesønnen min valgte å ikke konfirmere seg, men han fikk ikke noen økonomisk kompensasjon av den grunn. Økonomien min på den tiden var ikke noe å snakke om. Jeg har "gjort det godt igjen" ved å gi han store gaver når han fylte atten (ibook) og tjue (mye penger).