Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.
Foreldrene undervurderer sin rolle, tror jeg. I Kunnskapsløftet legges det enda mer vekt på samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal involveres enda mer i skolen. På hvilken måte vet jeg ikke.
Kommunene sitter og tviholder på pengesekken. I stedet for å gi elevene spes. ped. som de har krav på gir de avslag. Det betyr at foreldrene må anke til fylket. Det tar tid og dermed har kommunen spart noen kroner den stunden. Så får foreldrene ofte medhold, har jeg inntrykk av, og da må kommunene rote fram pengesekken. Men i mellomtiden har de spart noen kroner da. En slik prosess kan ta alt for lang tid. Ofte er det av stor betydning at tiltakene kommer raskt i gang.
Helt enig, for å ta det siste først: Jeg håper det snart blir en rettsak som kan sette presedens når det gjelder kommuners trenering av hjelpetiltak. De burde bli dømt til å betale erstatning til dem det gjelder, og beløpet bør være høyere enn det de sparte på å avslå søknaden i utgangspunktet. Dette gjelder jo unge mennesker i en svært avgjørende alder, ett halvt år fra eller til kan ha alt å si.
I forhold til det med at foreldrene skal involveres, tror jeg det er den eneste veien å gå. Det er en mye større investering i barnas utviklingsmiljø å skrive et brev til høyere hold enn å hjelpe ungen med leksene en kveld.
Men det er ikke bare kommunene som kan bære dette, de får jo stadig mer og mer ansvar og mindre penger. Regningen må sendes videre til staten. De kunne jo kanskje roe ned reformkjøret littegrann, så sparer de noen penger på byråkrater også. 
__________________
|