[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Mange mødre ser det som sin rolle å "si det som det er", jekke ned eller bygge opp andre søsken om de mener det er forskjeller på andre områder.

Det er så trist, og jeg lurer litt om disse mødrene vet hvilken skade de ofte gjør. Min mor har alltid vært opptatt av utseende, men hun skryter av meg og min søster. Er det bryllup eller andre familiesammenkomster med kjoler og dill, så er det ros og pene kommentarer. Og noen ganger litt over kanten, sånn som å hviske oss i øret at vi er de desidert peneste jentene i heeele bryllupet. Hun kan også kritiserere eller komme med velmenende innblanding som er irriterende, men jeg har aldri oppfattet henne som ondskapsfull eller nedlatende/nedbrytende. Min svigerinne og mannens kusine sliter med det motsatte, de føler at de alltid får kritikk og absolutt aldri ros. Svigerinnen min er fortsatt sår for en episode ti år tilbake idag, da hun hadde brukt masse tid på kjole og utseende til et sekstiårslag, og moren kun kommenterte en annen jentes antrekk i høye ordlag, uten å si noe om henne.