[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg også. Jeg merker så utrolig godt hvor uvesentlig jeg blir når jeg er overvektig. Det triste er at privatpersoner også kan være sånn. Jeg har nære familiemedlemmer som bare gidder å bry seg om meg når jeg er slank. Og jeg har ei tante som var ivrig etter å ha meg på besøk de årene jeg var slank. Nå har hun knapt nok snakket med meg på mange år. Jeg er totalt uinteressant for henne akkurat nå.

Jeg synes det er noe av det vanskeligste med å gå ned i vekt, når mennesker plutselig gidder å snakke til deg. Eller enda værre plutselig tror du er interessert i å være venner med noen som har vært direkte ufin når du var stor.

Jeg benekter ikke at det å være undervektig kan være en belastning, og jeg tror nok mange tror de velger å være så tynne, noe det jo er mange som gjør.

Bare det at folk faktisk snakker eller komenterer vekten betyr jo at de forholder seg til deg som en person. Det er noe annet mindre stigmatiserende enn å bare bli oversett eller behandlet som en dritt.

Vi feite lever jo veldig mange kvinners værste mareritt, mens de tynne lever på en måte deres drøm. Kanskje er de dumme som drømmer om undervekt, men det er nå en gang slik.