[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg sluttet i grunnen ikke å leve fordi om jeg fikk barn.
Livet mitt stoppet liksom ikke opp da jeg var 21.
For meg handler det ikke om det å ha "ego-tid", men at jeg føler at jeg har "gjort mitt" i forhold til å ha en hverdag med små barn i tillegg til å leve et fullverdig liv.
For det kan man faktisk, selv om man har barn. Også selv om man er alene med dem, som jeg var.

Jeg synes ofte det virker som at mange mener at livet liksom "stopper opp", at man ikke kan gjøre noe annet enn å være foreldre, når man får barn.
Det blir litt fjernt for meg.

For meg handler det ikke om å hatt egoår før jeg fikk barn, jeg hadde da det før jeg ble mor i en alder av nesten 28, men at jeg fortsatt er bare MEG og at jeg fortsatt har behov for egentid, å oppleve noe alene uten barn og bare sammen mannen min eller venner. Og det kan man ha selv om man har barn, men det er klart at frihetsgraden blir større jo større barna blir.